-
101 plough
1. noun(a type of farm tool pulled through the top layer of the soil to turn it over.) plog2. verb1) (to turn over (the earth) with such a tool: The farmer was ploughing (in) a field.) pløye2) (to travel with difficulty, force a way etc: The ship ploughed through the rough sea; I've all this work to plough through.) pløye/slite seg gjennom3) (to crash: The lorry ploughed into the back of a bus.) brase inn ipløyeIsubst. \/plaʊ\/ eller plow1) plog2) pløyd mark3) (tømrerfag, også plough plane) nothøvel4) ( bokbinding) bokbinderhøvel5) (slang, universitet) strykPlough Monday forklaring: mandagen etter trettendedag julput one's hand to the plough (overført, bibelsk, Luk 6,62) legge hånden på plogen, gå i gang med en oppgaveIIverb \/plaʊ\/ eller plow1) pløye, note (tømrerfag), fure, lage furer2) la seg pløye3) ( slang) stryke (til eksamen)be ploughed ( slang) strykeplough a lonely furrow (britisk, litterært) arbeide alene, gå sin egen veiplough back ( om gress e.l.) pløye ned i jorden for å gjøre den mer næringsrik (handel, om fortjeneste) føre tilbake til firmaet, reinvestere i firmaetplough one's way bane seg vei, pløye seg frem, brøyte seg fremplough the sand slite forgjevesplough through ( overført) pløye (seg) gjennom -
102 two
tu: 1. noun1) (the number or figure 2.) to(tall), toer2) (the age of 2.) toårsalder2. adjective1) (2 in number.) to2) (aged 2.) to (år gammel)•- two-- two-faced
- two-handed
- twosome
- two-way
- two-year-old 3. adjective((of a person, animal or thing) that is two years old.) toårs-, toårig- in twotoIsubst. \/tuː\/toer, totallin two twos øyeblikkelig, på et øyeblikk i en håndvendingIIdeterm. \/tuː\/tocount as two telle som to, gjelde for toin two i stykker, i tu, i to (deler)know two of something ( hverdagslig) vite bedreput two and two together ( overført) legge sammen to og to, trekke sine konklusjonerthat makes two of us ( hverdagslig) da er vi like (du og jeg), det er likedan med meg, det gjelder meg også, da er vi to om detthere are no two words about it eller there are no two ways about it det er ingen tvil om dettwo and two eller two by two to og to, to om gangen parvistwo can play at that game forklaring: uttrykk som indikerer at noen kan vente seg å få igjen med samme mynt eller få smake sin egen medisintwo's company, three's a crowd tre er en for myetwo heads are better than one to hoder tenker bedre enn ett -
103 worm
wə:m 1. noun(a kind of small creeping animal with a ringed body and no backbone; an earth-worm.) mark2. verb1) (to make (one's way) slowly or secretly: He wormed his way to the front of the crowd.) sno/åle seg, snike2) (to get (information etc) with difficulty (out of someone): It took me hours to worm the true story out of him.) lirke/lure noe ut av enmark--------ormIsubst. \/wɜːm\/1) ( hverdagslig) mark, ormleddormrundorm, nematode (vitenskapelig)flatorm5) larve6) (små)kryp7) ( overført) (menneske)kryp, utøy, stakkar8) ( slang) politimann9) ( ofte i flertall) invollsorm, mark i magen12) mani, lidenskap, orm13) Arkimedes' skruecan of worms se ➢ can, 1even a worm will turn det finnes grenser for tålmodighetrise to a\/the worm ( om fisk) nappe (på mark)the worm of... noe som nagerIIverb \/wɜːm\/1) orme seg, åle seg, krype2) lokke, lure3) kurere for mark4) rense planter for mark5) ( teknikk) lage gjenger (på skruer e.l.)6) lete etter markworm in sno\/snike seg innworm into skaffe seg adgang tilinnynde seg hosworm out of sno seg ut avworm somebody out utmanøvrere noenworm something out of somebody\/something lure noe ut av noen\/noe, lure noe fra noen\/noe -
104 fall
fo:l 1. past tense - fell; verb1) (to go down from a higher level usually unintentionally: The apple fell from the tree; Her eye fell on an old book.) falle, dette, ramle2) ((often with over) to go down to the ground etc from an upright position, usually by accident: She fell (over).) falle om, synke/styrte sammen3) (to become lower or less: The temperature is falling.) falle, synke4) (to happen or occur: Easter falls early this year.) falle5) (to enter a certain state or condition: She fell asleep; They fell in love.) falle, bli6) ((formal: only with it as subject) to come as one's duty etc: It falls to me to take care of the children.) tilfalle2. noun1) (the act of falling: He had a fall.) fall2) ((a quantity of) something that has fallen: a fall of snow.) -fall3) (capture or (political) defeat: the fall of Rome.) fall4) ((American) the autumn: Leaves change colour in the fall.) høst•- falls- fallout
- his
- her face fell
- fall away
- fall back
- fall back on
- fall behind
- fall down
- fall flat
- fall for
- fall in with
- fall off
- fall on/upon
- fall out
- fall short
- fall throughdette--------fall--------falle--------grålysning--------skråning--------skumring--------tussmørkeIsubst. \/fɔːl\/1) fall2) fall, undergang• what caused the fall of the Ottoman Empire?3) nedgang, reduksjon, fall4) (amer.) høst5) (ned)fall6) helling, utforbakke, fall(høyde)7) ( bryting) fall8) ( av skog) hugst, felling9) ( om elv) utløp10) senking (av stemme)13) ( på damehatt) slørbe riding for a fall gå undergangen i møte, være ille ute, komme til å gå en ille, hovmod står for fallfall of rain nedbør (i form av regn), regnfall, regnmengdefall of snow snøfall, nedbør (i form av snø)fall of the hammer ( ved auksjon) hammerslagfalls (vann)fall, fosshave a fall falle, ramlespeculate for a fall ( handel) ligge i baissenthe fall of darkness mørkets frembruddtry a fall with somebody ( bryting) ta brytetak på noen ( overført) ta et nappetak med noen, måle sine krefter med noenwork somebody's fall se ➢ ruin, 1II1) falle, ramle, dette2) falle om, ramle om, trille3) styrte (sammen), falle sammen, kollapse4) gå ned, synke, falle5) gå under, styrte, fallefestningen er falt\/erobret6) falle på, falle over, senke seg7) falle på, inntreffe1. påskedag faller på første søndag i april i år8) synke sammen, synke ned9) falle ned, henge (ned), nå, rekke (ned)10) helle, skråne, slutte (nedover), senke segslutte brått, stupe11) falle, dø i kamp13) kaste seg ned, knele14) ( gammeldags) falle (for en fristelse), synde15) avta, legge seg, løye, slokne17) ( spesielt om lam) bli født18) bli• fall illfall about ( hverdagslig) le uhemmetfall across støte på, treffe påfall among thieves ( bibelsk) falle iblant røvere, råke iblant røverefall apart eller fall to pieces ( også overført) falle fra hverandre, gå i stykker, gå i oppløsning, rase sammen(spesielt amer.) være fra segfall asleep sovne, falle i søvnfall astern ( sjøfart) sakke akterut, bli akterutseiltfall away svikte, falle fra falle bort, bortfalle, forsvinne tære vekk, svinne falle bratt, gå nedover, skrånefall back falle tilbake trekke seg tilbake gi plass, vike unnafall back (up)on ( militærvesen) trekke seg tilbake til ta sin tilflukt til, ty til, falle tilbake påfall behind sakke akterut, bli (liggende) etter, ikke henge med• as they were talking business, I fell behindligge etter, komme på etterskuddfall behind somebody bli passert av noen, bli distansert av noenfall below ligge under, ikke overstigefall by falle for (noens hånd, sverd e.l.)fall down falle ned, ramle ned, falle (om), falle sammen, rase (sammen), styrte (sammen)falle ned, kaste seg nedmislykkes, feilefall for ( hverdagslig) falle for, bli forelsket ihan falt pladask for henne, han ble kjempeforelsket i hennegå på, la seg lure av, gå med påfall foul of eller run foul of kollidere med, tørne sammen med havne i konflikt medfall from falle (ned) frabli styrtet fra, falle frafall in falle sammen, ramle sammen, kollapse, styrte sammen, rase (sammen)falle i, ramle i( militærvesen) mønstre, stille oppfall in! ( militærvesen) oppstilling!fall into komme inn i, henfalle til, falle inn i falle i, synke ned ikomme inn i, henfalle til, falle inn ifalle i, la seg dele inn i, kunne deles inn ifall into a rage bli rasendefall into a conversation komme i snakkfall into disrepair forfallefall into place falle på plass, ordne segfall into the trap gå i fellenfall in (up)on overraske, besøke uventetfall in with treffe, bli kjent medgå med på, være med på, være enig i, like, rette seg etterpasse (bra) sammen med, gå (bra) sammen med, gli inn i, stemme overens med, sammenfalle medfall off falle av, ramle av, falle ned fra, ramle ned fraavta, minske, synke, gå ned, gå tilbaketape seg, bli dårligere, forringesfalle fra, trekke seg unna, svikte( sjøfart) falle (av), avvike (fra kurs)fall on one's feet ( overført) komme ned med begge beina først (komme seg relativt uskadet fra en vanskelig situasjon)fall on somebody kaste seg over noenfall out falle ut, ramle ut, falle av (om hår) ende, skjefalle seg (så), vise seg( militærvesen) tre av, tre ut av geledd bli uenige, komme på kantfall out laughing (slang, amer.) holde på å ramle av stolen av latter, holde på å le seg i hjelfall out of komme ut av, legge bortfall out with komme på kant medfall over falle om, ramle om, velte, falle over endefall over oneself være overivrig, snuble av iver, anstrenge seg til det ytterste (overført)fall short ikke nå målet, ikke strekke til, begynne å ta slutt, komme til kortfall silent bli stille, stilnefall through falle gjennom falle igjennom, falle i fisk, mislykkesfall to falle på, ramme, tilkomme, påhviletilfalle, komme (noen) til delfalle forslå igjen, smelle igjen( om mat) hugge inn, lange inn begynne (på), gi seg til, ta fatt (på), sette i gang (med)fall together ( språkvitenskap) sammenfalle, bli identiskfall under falle (inn) under, komme (inn) under, høre (inn) under, høre til, sortere under, rangeres blandtråke ut for, bli utsatt forfall (up)on falle påpåhvile, tilkommeangripe, overfalle, kaste seg overkomme på, råke påråke ut for, rammes avfall within falle inn (under), høre til, inngå ihave fallen behind with ligge etter med, være på etterskudd med -
105 intend
in'tend 1. verb1) (to mean or plan (to do something or that someone else should do something): Do you still intend to go?; Do you intend them to go?; Do you intend that they should go too?) ha i sinne, ha til hensikt2) (to mean (something) to be understood in a particular way: His remarks were intended to be a compliment.) skulle oppfattes som3) ((with for) to direct at: That letter/bullet was intended for me.) ha adresse til, være bestemt for•- intent2. noun(purpose; what a person means to do: He broke into the house with intent to steal.) hensikt, formål- intentional
- intentionally
- intentlyakte--------tilsikteverb \/ɪnˈtend\/1) akte, ha til hensikt, tenke• what do you intend to do?• was this intended?2) menejeg mente ikke noe vondt \/ jeg hadde ingen vonde hensikter• is it intended to invite him?3) sikte (til), henvende seg4) ville, mene, bestemmedet er meningen at du skal ha\/få denne bokenvi vil\/har bestemt at du skal gjøre det5) ( litterært) mene, sikte til, referere til• what did you intend by that? -
106 might
I(-)1) (past tense of may: I thought I might find you here; He might come if you offered him a meal.) kunne, ville2) (used instead of `may', eg to make a possibility seem less likely, or a request for permission more polite: He might win if he tries hard; Might I speak to you for a few minutes, please?) kunne3) (used in suggesting that a person is not doing what he should: You might help me clean the car!) kunne, burde•- might have
- I might have known II(power or strength: The might of the opposing army was too great for us.) makt, styrke, kraft- mighty- mightily
- mightinessmaktIsubst. \/maɪt\/ ( litterært)1) styrke, kraft2) makt, veldemight makes\/is right makt er rettwith all one's might eller (with) might and main av alle krefter, av all kraftIIverb (pretritum av may) \/maɪt\/ ( hjelpeverb)1) ( uttrykk for mulighet eller tillatelse i indirekte tale) kunne, hadde2) ( i uttrykk for mulighet basert på en betingelse som ikke er oppfylt) ville, hadde (kanskje)• we might have been there now, had we taken the new roadvi hadde kanskje vært der nå, hvis vi hadde tatt den nye veien3) ( i uttrykk for misnøye med at noe ikke ble gjort) kunne, burde• you might have done that for me!• she might at least have waited!4) ( i uttrykk for oppfordring eller anmodning) kunne, ville5) (hverdagslig, uttrykk for mulighet) kan, kunne6) (hverdagslig, om tillatelse) kan, kunne• might I ask a question?7) ville, skulle, måtte, kunnejeg håpet han skulle\/ville lykkes• I changed my seat, so that I might hear betteras quickly as might be så fort som muligas the case might be alt etter omstendighetenewho might you be? og hvem er så du? -
107 pick
I 1. pik verb1) (to choose or select: Pick the one you like best.) velge/plukke ut2) (to take (flowers from a plant, fruit from a tree etc), usually by hand: The little girl sat on the grass and picked flowers.) plukke; sanke, høste3) (to lift (someone or something): He picked up the child.) løfte/ta opp4) (to unlock (a lock) with a tool other than a key: When she found that she had lost her key, she picked the lock with a hair-pin.) dirke opp (en lås)2. noun1) (whatever or whichever a person wants or chooses: Take your pick of these prizes.) valg2) (the best one(s) from or the best part of something: These grapes are the pick of the bunch.) kremen, det beste, toppen•- pick-up
- pick and choose
- pick at
- pick someone's brains
- pick holes in
- pick off
- pick on
- pick out
- pick someone's pocket
- pick a quarrel/fight with someone
- pick a quarrel/fight with
- pick up
- pick up speed
- pick one's way II pik noun((also (British) pickaxe, (American) pickax - plural pickaxes) a tool with a heavy metal head pointed at one or both ends, used for breaking hard surfaces eg walls, roads, rocks etc.) hakkehakke--------plukke--------sankeIsubst. \/pɪk\/1) det å velge, retten til å velge2) (spesielt amer.) valg (en\/noe som er utvalgt)have one's pick få velge (etter behag)take your pick det er bare å velge, ta ut det du vil haIIsubst. \/pɪk\/1) spisshakke, ishakke2) ( veving) skudd3) ( gruvedrift) hakke4) ( musikk) plekterIIIverb \/pɪk\/1) plukke(s), sanke(s), høste(s)2) pille, plukke, pirke3) velge ut, plukke ut4) hakke (opp), lage et hull (med en hakke)5) rense, plukke6) klimpre på7) stjele innholdet i (lomme, veske e.l.)pick a fight\/quarrel provosere frem en slåsskamp\/krangelpick and choose velge og vrakepick at one's food plukke i maten, spise litepick at something plukke på noepick off plukke (bort), plukke av skyte ned (en etter en), fjerne (en etter en)(amer. fotball, også interception) å snappe ballen fra motstanderenpick oneself up (etter fall, også overført) reise seg, komme seg på benapick on somebody plage noen, kritisere noen for småfeilpick out velge (ut), plukke ut peke ut, kjenne igjen få fram, forsøke å finnepick over rense, gå gjennom, sorterepick somebody off skyte noen ned (med omhyggelig sikte)pick somebody's brain(s) spørre en velinformert person om informasjon eller rådpick somebody to pieces kritisere noen nådeløstpick somebody up hente noen med kjøretøy, ta noen med i kjøretøy( hverdagslig) arrestere noen ( hverdagslig) bli kjent med noen (i håp om et amorøst eventyr)pick somebody up on something påpeke en feil i noe som noen har sagt• the teacher said Lusaka was in Kenya, but we picked her up on that one straight awaypick something off plukke noe av\/bortpick something to pieces plukke noe i fillerpick up plukke opp, ta opp, løfteta av telefonrøret \/ svare telefonenkomme over, finne, få tak igjenvinne, få tilbake, gjenopptakomme seg (på bena), bli frisk, bli bedrelære, få med seg, tilegne seg (uten videre strev)• where did you pick up your Irish intonation?hvor lærte du å bruke irsk tonefall? fange inn, oppfatte, få innhakke opp, hakke i stykkerpick up with somebody ( hverdagslig) bli kjent med noen -
108 put
putpresent participle - putting; verb1) (to place in a certain position or situation: He put the plate in the cupboard; Did you put any sugar in my coffee?; He put his arm round her; I'm putting a new lock on the door; You're putting too much strain on that rope; When did the Russians first put a man into space?; You've put me in a bad temper; Can you put (=translate) this sentence into French?) sette, legge, ha i, putte, uttrykke2) (to submit or present (a proposal, question etc): I put several questions to him; She put her ideas before the committee.) stille, sette fram, framstille3) (to express in words: He put his refusal very politely; Children sometimes have such a funny way of putting things!) uttrykke4) (to write down: I'm trying to write a letter to her, but I don't know what to put.) skrive5) (to sail in a particular direction: We put out to sea; The ship put into harbour for repairs.) sette ut; stikke til sjøs; løpe i havn•- put-on- a put-up job
- put about
- put across/over
- put aside
- put away
- put back
- put by
- put down
- put down for
- put one's feet up
- put forth
- put in
- put in for
- put off
- put on
- put out
- put through
- put together
- put up
- put up to
- put up withlegge--------putteIsubst. \/pʌt\/1) ( sport) støt, kast2) ( børs) opsjon til å selgeput of the weight kulestøtIIsubst. \/pʌt\/( golf) putt, puttingIII1) ( også overført) legge, sette, stille, anbringe, plassere• where shall I put it?2) overlate3) helle, skjenke, tømme, ha, ta4) (om skrift, tale) uttrykke, si, spørre, skrive, oversette• put your name here, please5) ( økonomi) satse, sette, plassere6) føre, lede, sette7) verdsette, beregne, vurdere• he put the value at...han beregnet verdien til...8) ( sport) kaste, støte, putte, slå9) ( sjøfart) legge ut, styre, seilehard put (to) ha vanskeligheter med (å)( sjøfart) vende, gå bautput across formidle, meddelehan har mye på hjertet, men klarer ikke å formidle detfå noen til å tro, ro i land (en løgn)put across a fast one (on somebody) føre (noen) bak lysetput away legge på plass, rydde unna legge til side, spare ( om mat) sette til livs ( om dyr) avvlive ( hverdagslig) bure inne, sperre inneput back legge tilbake (på plass) utsette, forsinke, forhale ( om klokke e.l.) stille tilbake ( sjøfart) gå tilbakeput down legge vekk (overført, hverdagslig) ydmyke, gjøre nedtrykt, klandre, kritisere, kue ( fra kjøretøy) sette av, slippe av ( om barn) legge ned (til å sove) skrive (ned), føre oppta opp (musikk) betale (innskudd, depositum)slå ned på, få slutt påput down as betrakte som, anse forput down on ( om penger) føre opp på, skrive påput down to begrunne med, skylde påput forth oppby, utvise, legge for dagen( om planter) sette skudd ( sjøfart) legge utput forward (om plan, hypotese, teori) legge frem, fremsette ( om klokke) stille frem foreslå, nominereput in legge inn, sette inn, installere avbryte ansette, hente inn (på oppdrag) ( jus) fremsette, legge inn (en klage) (om søknad, tilbud) legge frem, legge inn( overført) legge inn, legge ned, investereput inside ( slang) bure inne, sperre inneput into plassere i, sette i, investere i( overført) investere i, legge (ned) iput it\/oneself about (britisk, hverdagslig) by seg frem, være lett på trådenput it across somebody gi noen en omgang julingput it there! ( hverdagslig) gi meg hånden på det!put off utsette, avlyse få (noen) fra (noe), avlede fra• once she's made up her mind about something, nothing will put her offnår hun først har bestemt seg for å gjøre noe, lar hun seg ikke stoppeskremme, avskrekke (noen), støte fra segdistrahere, forvirre ( sjøfart) legge utput on ta på seg, kle på seg sette i gang, slå på, tenne anlegge (en mine), late somdrive ap med ( om forestilling e.l.) sette opp ( om priser) legge på, øke ( om vekt) legge på seg, gå opp ( spill) sette penger påput one over\/on somebody lure noenput oneself forward gjøre seg bemerket, fremheve seg selvput oneself out anstrenge segput oneself to skaffe seg, pådra segput one's hands together klappe (for), gi applausput one's hands up overgi segput on to ( telekommunikasjon) koble til, sette over tilput out sette frem legge ut, sende ut, presentere, utgi ( om arbeid) sette ut slukke (en brann) ( overført) slå ut, få til å slukne (sport, også overført) slå uthan var helt slått ut \/ ute av segprodusere, yte være til bry, lage vanskeligheter irritere, ergre, såre ( medisin) vri ut av ledd, vrikke sette bort (barn), utplassere ( sjøfart) legge ut (amer.) dra av sted, reiseput out for (amer.) by seg frem, være lett på trådenput over formidle, overbevisehan har mye på hjertet, men klarer ikke å formidle detput right rette opp, gjøre i stand korrigere, gjøre godt igjenput somebody down for føre opp noen på (en liste) ( om bidrag til noe) føre opp noen medput somebody through it eller put somebody through the hoop sette noen til å gjøre noeput somebody under slå noen utput something on somebody gi noen skylden for noeput through ( telefon) sette over gjennomføreput to death drepe, ta livet av, henretteput together legge sammenput up sette opp, henge opputvise (styrke), prestere nominere, foreslå (som kandidat), stille (som kandidat) (om skuespill, film) sette opp ( overført) stenge, legge nedput up at ta inn på (et hotell\/pensjonat)put up for foreslå til\/somput upon somebody ( hverdagslig) utnytte noenput up or shut up! ( hverdagslig) gjøre noe med det eller hold munn!put up to overtale tilput up with tåle, holde utwhen one is put to it når det virkelig gjelderIVverb \/pʌt\/( golf) putte -
109 stroke
strəuk I noun1) (an act of hitting, or the blow given: He felled the tree with one stroke of the axe; the stroke of a whip.) slag, hogg2) (a sudden occurrence of something: a stroke of lightning; an unfortunate stroke of fate; What a stroke of luck to find that money!) lyn(nedslag); skjebnens ironi; lykketreff3) (the sound made by a clock striking the hour: She arrived on the stroke of (= punctually at) ten.) (klokke)slag4) (a movement or mark made in one direction by a pen, pencil, paintbrush etc: short, even pencil strokes.) (penne)strøk; blyantstrek5) (a single pull of an oar in rowing, or a hit with the bat in playing cricket.) åretak; slag6) (a movement of the arms and legs in swimming, or a particular method of swimming: He swam with slow, strong strokes; Can you do breaststroke/backstroke?) (svømme)tak7) (an effort or action: I haven't done a stroke (of work) all day.) slag, tak8) (a sudden attack of illness which damages the brain, causing paralysis, loss of feeling in the body etc.) slag(tilfelle)•II 1. verb(to rub (eg a furry animal) gently and repeatedly in one direction, especially as a sign of affection: He stroked the cat / her hair; The dog loves being stroked.) stryke, klappe2. noun(an act of stroking: He gave the dog a stroke.) kjærtegn, stryking, klappingslagIsubst. \/strəʊk\/1) stryking (med hånden), klapp2) kjærtegn, kosdifferent strokes for different folks ( hverdagslig) hver sin lyst\/smak, noen liker mora og noen liker dattera• well, I don't share your taste, but different strokes for different folksvel, jeg deler ikke din smak, men hver sin lystIIsubst. \/strəʊk\/1) slag, rapp2) hogg3) støt4) ( sport) slag5) (golf, også penalty stroke) straffeslag6) (klokke)slag7) (puls)slag, (hjerte)slag8) (vinge)slag9) ( teknikk) (stempel)slag10) (teknikk, i forbrenningsmotor) takt16) (roing, også stroke oar) stroke (bakerste roer i kapproingsbåt)17) anslag på skrivemaskin18) (skrå)strek19) brøkstrek20) strøkat a stroke eller at one stroke med ett (eneste) slag med ett slag, i ett slag, med ett, på en gangbe off one's stroke være i utakt være ute av slagdo a (good) stroke of business gjøre en god forretningkeep stroke ro i taktlittle strokes fell great oaks ( ordtak) liten tue kan velte stort lassnot do a stroke of work ikke gjøre et arbeidsslag ( overført) ikke legge to pinner i korson the stroke of på slagetpull\/row stroke ( roing) være strokeput someone off one's stroke forstyrre noen, distrahere noen bringe noen ut av fatningstroke of genius genistrek, genialt trekkstroke of luck lykketreff, kjempeflaksIIIverb \/strəʊk\/1) stryke, klappe2) stryke (med hånden) over3) kjærtegne, strykestroke down someone berolige noen, roe noen nedstroke someone the wrong way ( overført) stryke noen mot hårene, irritere noenIVverb \/strəʊk\/1) ( roing) ro taktåren, være stroke2) trekke en strek gjennom3) slå ned, trykke ned4) ( sport) slå (til) (en ball)stroke out stryke over, stryke ut (med en strek) -
110 dig
diɡ 1. present participle - digging; verb1) (to turn up (earth) with a spade etc: to dig the garden.) spa/grave opp2) (to make (a hole) in this way: The child dug a tunnel in the sand.) grave3) (to poke: He dug his brother in the ribs with his elbow.) dytte, støte2. noun(a poke: a dig in the ribs; I knew that his remarks about women drivers were a dig at me (= a joke directed at me).) dytt, støt- digger- dig out
- dig uparbeide--------graveIsubst. \/dɪɡ\/1) graving, utgravingsplass2) utgraving3) ( hverdagslig) støt, stikk, puff, dytt4) ( overført) stikk, hint, spydighet, spark5) (amer., slang) lesehestII1) grave, grave i2) rote i (jorden)3) grave opp, grave ut, grave frem4) ( overført) lete frem, grave frem, grave opp5) lete, søke, rote6) (spesielt amer., slang, også dig in) pugge, legge seg i selen, jobbe, slite7) ( hverdagslig) bo, losjere8) støte, stikke, kjøre, hugge, sette, bore9) (gammeldags, hverdagslig) digge, like• do you dig what I'm saying?dig away at jobbe (med), slite (med)dig into kaste seg over, hugge innpådig oneself in bli varm i skjorta, installere seg trenge inn i emnet ( militærvesen) grave seg neddig one's feet\/heels\/toes in ( hverdagslig) sette seg til motverge, gjøre motstanddig out ( også overført) grave frem, lete frem(amer.) stikke avdig potatoes ta opp poteterdig up ( også overført) grave opp -
111 screw
skru: 1. noun1) (a type of nail that is driven into something by a firm twisting action: I need four strong screws for fixing the cupboard to the wall.) skrue2) (an action of twisting a screw etc: He tightened it by giving it another screw.) skruing, omdreining2. verb1) (to fix, or be fixed, with a screw or screws: He screwed the handle to the door; The handle screws on with these screws.) skru, feste med skruer2) (to fix or remove, or be fixed or removed, with a twisting movement: Make sure that the hook is fully screwed in; He screwed off the lid.) vri rundt/av, dreie, stramme3) ((slang, vulgar) to fuck; to have sex (with).) pule4) ((slang) to cheat or take advantage of: They screwed you - these are not real diamonds.) lure, svindle•- be/get screwed
- have a screw loose
- put the screws on
- screw up
- screw up one's courageknulle--------skru--------skrueIsubst. \/skruː\/1) skrue2) skruegang3) korketrekker4) omdreining (av skrue), skruing5) kremmerhus6) ( sport) skru(ball)7) ( hverdagslig) lønn, betaling8) ( hverdagslig) dirk9) gjerrigknark, gnier12) øk, hestekrek, (gammel) merr14) (amer.) streng eksaminator\/eksamenthe body\/pitch of a screw skruegangens bredde\/høydehave a screw loose ha en skrue løs, ikke være riktig klokgive it another screw skru litt til, skru en omdreining tilput on the screw stramme livreimaput someone under the screw presse noenput the screws on eller turn the screw sette tommeskruene på, legge press påtake a screw at kikke på, ta en titt\/kikk påthere is a screw loose somewhere det er noe galt et eller annet stedIIverb \/skruː\/1) skru2) skrus, kunne skru3) stramme, trekke til4) dreie, vri, vri rundt, vri seg5) fordreie, forvrenge6) vri, presse (ved å vri)7) ( overført) presse, vriste8) ( slang) lure, snyte, svindle9) ( slang) fordufte, stikke av12) ( hverdagslig) spare, være gjerrig13) (skolevesen, amer. slang) eksaminere strengthave one's head screwed on the right way eller have one's head screwed on all right eller have one's head screwed well on ha hodet på rette sted (dvs. være gløgg)screw around drive dank være utro være lett på trådenscrew down skru igjenscrew home skru helt innscrew off skru avscrew up skru fast\/igjen, stramme, strekke til ( hverdagslig) forkludre, rote til, spolere, ødeleggescrew up (one's) courage ta mot til segscrew you! ( slang) dra til helvete! -
112 slice
1. noun1) (a thin broad piece (of something): How many slices of meat would you like?) skive, bit2) (a part or share: Who got the largest slice of the profits?) del, bit, stykke2. verb1) (to cut into slices: He sliced the sausage/cucumber.) skjære i skiver, snitte2) (to cut (as) with a sharp blade or knife: The blade slipped and sliced off the tip of his forefinger.) skjære av3) (in golf etc, to hit (a ball) in such a way that it curves away to the right (or in the case of a left-handed player, to the left).) slå en slice, skru•- sliced- slicerdel--------sleiv--------spade--------stykkeIsubst. \/slaɪs\/1) skive, stykke2) del, stykke, bit• that was a slice of luck!3) stekespade, fiskespade, kakespade4) (sport, ballspill) skru5) ( golf) sliceslice of bread and butter smørbrøda slice of life et stykke virkelighetIIverb \/slaɪs\/1) skjære i skiver, skive, dele, snitte2) ( sport) skru3) ( golf) slice4) kutte ned, skjære nedslice it where you like hvordan man enn snur og vender på detslice off skjære avslice up skjære i skiver, skive -
113 survey
1. sə'vei verb1) (to look at, or view, in a general way: He surveyed his neat garden with satisfaction.) se ut over, ta et overblikk over2) (to examine carefully or in detail.) undersøke3) (to measure, and estimate the position, shape etc of (a piece of land etc): They have started to survey the piece of land that the new motorway will pass through.) måle opp, kartlegge4) (to make a formal or official inspection of (a house etc that is being offered for sale).) taksere, besiktige2. 'sə:vei noun1) (a look or examination; a report: After a brief survey of the damage he telephoned the police; He has written a survey of crime in big cities.) undersøkelse2) (a careful measurement of land etc.) oppmåling•- surveyoroverblikk--------studieIsubst. \/ˈsɜːveɪ\/, \/sɜːˈveɪ\/1) oversikt2) ( om bygning) inspeksjon, besiktigelse, befaring3) undersøkelse4) rundspørring, enquete5) besiktigelsesinstrument, besiktigelsesprotokoll6) oppmåling, kartlegging, landmåling7) ( landmåling) kart, planpass survey tåle en granskning, klare seg ved en granskning• will your campaign pass survey?survey of oversikt overIIverb \/səˈveɪ\/, \/ˈsɜːveɪ\/1) overskue, se ut over, betrakte2) gi en oversikt over3) granske, inspisere, besiktige4) måle (opp), kartlegge5) ( gammeldags) utforske -
114 wedge
we‹ 1. noun1) (a piece of wood or metal, thick at one end and sloping to a thin edge at the other, used in splitting wood etc or in fixing something tightly in place: She used a wedge under the door to prevent it swinging shut.) kile2) (something similar in shape: a wedge of cheese.) stykke2. verb(to fix or become fixed by, or as if by, a wedge or wedges: He is so fat that he got wedged in the doorway.) kile/klemme fastkileIsubst. \/wedʒ\/1) kile, blei(g)2) ( om form) trekant, kileformet stykke• would you like a wedge of this cake?3) ( golf) wedge4) ( militærvesen) kile (formasjon)5) ( sko med kileformet hæl) platåsko6) ( meteorologi) høytrykksrygg7) ( mekanikk) skyvelapp (i ventil)drive a wedge into ( overført) skille, dele så splidthin end of the wedge (hverdagslig, overført) begynnelse, opptaktIIverb \/wedʒ\/1) kile (fast), kile ut, sprenge med kiler2) kløyvebe wedged (in) være fastklemtwedge apart kløyve fra hverandre ( overført) splitte, splintrewedge in eller wedge into kile inn (i), presse inn (i)wedge off kløyve avwedge oneself eller wedge one's way trenge seg (frem), kile seg (frem)wedge open åpne, kile åpen kløyvewedge together klemme sammen -
115 except
ik'sept 1. preposition(leaving out; not including: They're all here except him; Your essay was good except that it was too long.) unntatt, bortsett fra (at)2. verb(to leave out or exclude.) unnta, se bort fra- excepted- excepting
- exception
- exceptional
- exceptionally
- except for
- take exception to/at Iverb \/ɪkˈsept\/, \/ekˈsept\/1) unnta, gjøre unntak for2) gjøre innvendinger, komme med innsigelser• I except to\/against the statementexcepted utenom, unntatt, med unntak av• many people don't know much about literature, present company exceptedmange mennesker vet ikke stort om litteratur, utenom de nærværendeIIkonj. \/ɪkˈsept\/, \/ekˈsept\/1) utenom (å)2) men, bortsett fra at• I'd have come earlier, except I lost my wayjeg ville ha kommet før, men jeg rotet meg bortexcept to annet enn for åIIIprep. \/ɪkˈsept\/, \/ekˈsept\/utenom, unntatt, med unntak av, bare ikkeall except one alle utenom en, alle så nær som enexcept for bortsett fra, om ikke... hadde vært, utenom ikke du hadde vært her, hadde jeg gitt oppexcept that utenom at, bortsett fra at, men• it's right, except that the accents are omitted• I should buy a new suit, except that I have no moneyjeg skulle ha kjøpt en ny dress, hadde det ikke vært for at jeg ikke har penger -
116 fetch
fe1) (to go and get (something or someone) and bring it: Fetch me some bread.) hente2) (to be sold for (a certain price): The picture fetched $100.) innbringe, oppnå en pris avhenteIsubst. \/fetʃ\/1) gjenganger, spøkelse, dobbeltgjenger2) henting3) avstand, strekning4) ( hverdagslig) knep, finte5) ( sjøfart) fritt strekkIIverb \/fetʃ\/1) hente, skaffe, ha med seg, ta med seg2) ( om hund) apportere3) fremkalle, lokke frem4) innbringe, selges for, gå for, koste• it fetched £6005) (britisk, hverdagslig) gjøre inntrykk på, imponere, fange, vinne, forbløffe, forbause• that fetched me!6) ( hverdagslig) slå, gi7) ( sjøfart) oppnå, nå8) ( sjøfart) dreie oppfetch about dreie, vende, snufetch a deep breath trekke pusten dyptfetch a groan stønnefetch and carry ( om hund) apportere springe ærend, stå på pinne løpe rundt med sladderfetch a sigh sukkefetch away\/way løsne, få spillerom kaste lossfetch down slå ned, skyte ned, få ned presse\/tvinge ned (f. eks. pris)fetch out hente frem, ta frem, få frem, dra frem, lokke frem, fremkalle legge for dagenfetch round ( hverdagslig) overtale, overbevise hente seg inn, kvikne til (igjen)fetch somebody a box on the ear(s) gi noen en ørefikfetch tears from the eyes bringe frem tårer i øynenefetch the harbour nå havnenfetch up ( hverdagslig) kaste opp (amer., dialekt) oppfostre, oppdra få til å stanse brått stoppe opp, stanse brått, bli stående havne, endefetch up against støte mot huske, erindre arbeide inn, hente inn, ta igjen (tid e.l.)the pump fetches pumpen tar -
117 learn
lə:npast tense, past participles - learned, learnt; verb1) (to get to know: It was then that I learned that she was dead.) få vite, høre, erfare2) (to gain knowledge or skill (in): A child is always learning; to learn French; She is learning (how) to swim.) lære•- learned- learner
- learning
- learner-friendlylære1) lære, lære seg, skaffe seg kunnskaper2) høre, vite, få høre, erfarejeg har fått beskjed om at han har reist \/ jeg har hørt at han har reist3) (feilaktig bruk eller dialekt, i stedet for teach) lære bort• this will learn you!learn a lesson lære en lekse, få seg en lærepengelearn by\/from experience lære av erfaring, få erfarelearn by heart lære utenatlearn for oneself gjøre sine egne erfaringerlearn from something lære av noe -
118 sacrifice
1. noun1) (the act of offering something (eg an animal that is specially killed) to a god: A lamb was offered in sacrifice.) offer, ofring, blot2) (the thing that is offered in this way.) offer(-)3) (something of value given away or up in order to gain something more important or to benefit another person: His parents made sacrifices to pay for his education.) offer2. verb1) (to offer as a sacrifice: He sacrificed a sheep in the temple.) ofre, blote2) (to give away etc for the sake of something or someone else: He sacrificed his life trying to save the children from the burning house.) ofre (seg)•- sacrificiallyoffer--------ofre--------ofringIsubst. \/ˈsækrɪfaɪs\/1) offer, ofring2) ( historisk) blot3) oppofrelse, (personlig) offer, oppofring4) ( handel) tap, salg til underprisat any sacrifice til hvilken som helst prisat\/by the sacrifice of på bekostning avsell at a sacrifice selge med tap, selge til underprisIIverb \/ˈsækrɪfaɪs\/1) ofre2) ( historisk) blote3) oppofre4) ( handel) selge med tapsacrifice for\/to ofre forsacrifice to ofre til -
119 slick
I slik adjective(clever especially in a sly or dishonest way; smart: That was a very slick move!) glatt, sleip- slickly- slickness II slik noun((also oil-slick) a broad band of oil floating on the surface of the sea etc: An oil-slick is threatening the coast.) oljeflakglatt--------listig--------lur--------slu--------utspekulertIsubst. \/slɪk\/1) oljeflekk2) glatt flekk3) (amer., hverdagslig) kulørt ukeblad4) (amer., hverdagslig) luring, smarting5) glideflate, rutsjeflate6) (amer.) profilløst dekkIIverb \/slɪk\/1) glatte, jevne2) (amer.) fiffe opp, pynte opp3) ( om hår) glattfrisere4) dekke med tynt lag av væske, gjøre glatt, gjøre våtslick up (amer.) fiffe opp, pynte oppIIIadj. \/slɪk\/1) sleip, slesk, glatt2) smart, dyktig, behendig3) sinnrik, oppfinnsom, snedig, smart, elegant4) glatt, våt, fettet, slimet5) lettkjøpt, enkel6) glatt, kulørtslick magazine kulørt ukebladIVadv. \/slɪk\/1) lett og ledig2) rett -
120 whichever
relative adjective, relative pronoun1) (any (one(s)) that: I'll take whichever (books) you don't want; The prize will go to whichever of them writes the best essay.) hvilken, den som2) (no matter which (one(s)): Whichever way I turned, I couldn't escape.) hvor... enn; hvilken som helstIdeterm. \/wɪtʃˈevə\/ eller whichsoever1) hvilke(n)... enn, hvilket... enn2) hvilke(n) som helst, hvilket som helstIIpron. \/wɪtʃˈevə\/( betont) hvilke(n) i alle dager, hvilket i alle dager, hva i alle dager• whichever car is that?
См. также в других словарях:
That's the Way — Song infobox Name = That s the Way Artist = Led Zeppelin Album = Led Zeppelin III Released = October 5, 1970 track no = 8 Recorded = May August 1970 Genre = Folk rock Length = 5:37 Label = Atlantic Writer = Page, Plant Producer = Jimmy Page prev … Wikipedia
…That's the Way It Is — Infobox Album | Name = ...That s the Way It Is Type = Album Artist = Harry Nilsson Released = 1976 Recorded = ??? Genre = Pop Music Length = ??? Label = RCA Victor Producer = Trevor Lawrence Reviews = Last album = Sandman (1976) This album =… … Wikipedia
That's the Way Love Is — is a 1967 Tamla (Motown) single recorded by The Isley Brothers and produced by Norman Whitfield, later covered in a 1969 hit version by Marvin Gaye.The single was his third consecutive million selling solo hit after I Heard It Through the… … Wikipedia
That's the Way Love Goes — Infobox Single Name = That s the Way Love Goes Artist = Janet Jackson Album = janet. Released = April 20, 1993 Format = CD single, CD maxi single, cassette single, 7 single, 12 maxi single Genre = R B Length = 4:25 Label = Virgin Writer = Janet… … Wikipedia
That's the Way of the World — Infobox Album | Name = That s the Way of the World Type = Album Artist = Earth, Wind Fire Released = March 1975 Recorded = Sep 16, 1974 Oct 2, 1974, Caribou Ranch, Nederland, CO Genre = Funk Length = 38:23 Label = Columbia Records Producer =… … Wikipedia
That's the Way Love Is (album) — Infobox Album | Name = That s the Way Love Is Type = Album Artist = Marvin Gaye Released = January 8, 1970 Recorded = 1969 Genre = Soul, psychedelic soul Length = Label = Tamla Producer = Norman Whitfield Reviews = *Allmusic Rating|3|5… … Wikipedia
That's the way the ball bounces — or[the cookie crumbles!] Nothing unusual about that. Said of unpleasant things. * / Susan left me for a heavyweight boxer, and then I got drunk and wrecked my car, Bob bitterly complained. Well, that s the way the cookie crumbles, Pam answered… … Dictionary of American idioms
That's the way the ball bounces — or[the cookie crumbles!] Nothing unusual about that. Said of unpleasant things. * / Susan left me for a heavyweight boxer, and then I got drunk and wrecked my car, Bob bitterly complained. Well, that s the way the cookie crumbles, Pam answered… … Dictionary of American idioms
The Way International — Founder(s) Victor Paul Wierwille Location New Knoxville, Ohio, U.S. Origins October 3, 1942 [1] Vesper Chimes radio program[2] Key peopl … Wikipedia
The Way I Am — can refer to several items:; Songs : * The Way I Am (Ana Johnsson song), a single by Ana Johnsson from the album Cuz I Can . * The Way I Am (Eminem song), a single by Eminem from the album The Marshall Mathers LP . * The Way I Am (Ingrid… … Wikipedia
The Way We Were — Infobox Film name = The Way We Were director = Sydney Pollack producer = Ray Stark writer = Arthur Laurents starring = Barbra Streisand Robert Redford cinematography = Harry Stradling, Jr. editing = John F. Burnett distributor = Columbia Pictures … Wikipedia